Tirsdag 8.nov tok Kjell Erland Pedersen vk2 elevene og samisk kulturkunnskapelevene med på vandring i kulturlandskap på Hinnøya. Først orienterte Pesersen om den gamle samiske bosettinga i Harstad kommune, og forklarte på kartet hvor man kunne forvente å finne boplasser.

Selve ekskursjonen gikk til Leikvikfjellet, like i skolens nabolag, en kort tur med buss over Tjeldsundbrua og så rett opp.

Første stopp var de gamle Høgåsgårdene. Pedersen fortalte gårdshistoria for denne gården, hvorfor dette var et sannsynlig bostedsvalg og hvilke tufter man kunne forvente å finne innenfor området. Han fortalte også om misjonsreiser som Trondenesprester hadde foretatt nettopp mot disse gårdene og hvilke strategier samene gjerne bruke i forhold til kirke, prest og gammel tro.

En gammetuft er ikke så lett å se i terrenget. Den tradisjonelle torvgammen er bygd av tre, never og torv. Man finner levningene som en jordvoll i ring, fordi området der veggene har vært, vil ligge høgere i terrenget.  Man vil også kunne se hvor døra har vært, fordi her vil man ikke finne samme forhøyning som etter veggene.

Pedersen bad oss gå rundt å leite etter tufter på området og vi  fant tre stykker, sannsynligvis boliggamme, fjøsgamme og uthus.

Pedersen forklarte om kommunikasjonslinjene for denne gården, nær havet, like nedenfor i kystlinja lå bosetningen på Gullberget ( kanskje navneopprinnelsen her er Guolli (fisk) , fordi mange av de nordnorske Gull-forledene stammer nettopp fra det samiske guolli. Gården er også nær fjellet og fjellressursene og gamle ferdselsveier gikk herfra over til de samiske bosetningene i Sørvikmark. Og så vann selvsagt, det må det alltid være tilgang på der man kan forvente å finne tufter.

Vi gikk en runde over til flere gamle bosetninger. Slik fikk man trent opp øyet til å identifisere kulturlandskap og finne tufter.

 Dette er den siste gamle boplassen vi var på, en boplass med full oversikt over sundet og store deler av fastlandet innover. Perfekt  beliggenhet.   Mens vi stod der og såg over til vår egen skole,  forklarte Pedersen  hvor i Tjeldsundet man før i tiden mest sannsynlig svømte over med reinsdyra som skulle på sommerbeite på Hinnøya.